Gambler-brødrene som fikk jackpot

André og Christer Lavold fra Tromsø satset alt på andres gambling. Først tapte de alt. Så innkasserte de storgevinsten.

Tromsø, høsten 1998: Fotballklubben Molde har hatt en fabelaktig sesong. En lang og uavbrutt seiersrekke har gitt serieledelse, og nå snakkes det om gull. Molde er i flytsonen. I Tromsø sitter en 18-åring og loggfører kampene på Excelark. Sammen med lillebroren er han en råtass på oddstipping. Han vet at flytsoner ikke varer evig, og bakfra ser han Rosenborg komme. Trønderne har sesong etter sesong vist vinnerteft.

Moldeoppturen kan umulig vare. 18-åringen går «All in» med alt han har fra Statens lånekasse og sparekontoen. 100000 kroner kan doble seg dersom Rosenborg gjør jobben. Det blir en nervepirrende høst, men til slutt kan jubelen slippes løs på Lerkendal stadion. Fra et gutterom i Tromsø jubles det med.

Spilleinteresserte

André og Christer Lavold er som unggutter flest i oppveksten, men på ett område peker de seg ut: De er kjente ansikter hos tippekommisjonærene i Tromsø. Den første tippelappen leverte eldstemann inn allerede som tolvåring. Etter hvert blir den to år yngre lillebroren også med. Sport og spill fascinerer ungguttene.

– Spillingen ga spenning og adrenalinkick, mimrer André og Christer.

I 1997 er nettgamblingen i sin spede barndom da den australske spillgiganten Centrebet vil inn i det norske markedet. I en tosiders VG-annonse lover de flere spillmuligheter og bedre odds – alt tilgjengelig fra din egen stue.

– Spennende, rett og slett. Det ga bedre forutsetninger for å vinne, minnes Christer.

Strategisk gambling

Brødrene Lavold var knapt født da Oddvar Brå brakk staven, men opplevde til gjengjeld at Norge ble storgrossist under Lillehammer-OL. Vintersport kan de. Derfor logger de inn på Centrebet med en teori om at de australske oddssetterne er blanke på ski og skøyter. Raskt får de mistanken bekreftet.

Etter hvert opparbeidet de seg en grei biinntekt på hobbyen sin.

– Vi tippet på alt mulig. Selv hadde jeg europeisk fotball, vinteridrett og friidrett som spesialitet, forteller André.

Da Norsk Tipping åpner for oddsspilling på nordnorsk 2. og 3. divisjon i 2002, ser brødrene en ny mulighet.

Hva vet oddssetterne på Hamar om fotball i nord?

Derfor opparbeider de seg kunnskap om alt fra Nerskogen idrettslag i Alta til TUIL. De fører statistikk og vet når nøkkelspillere er skadet eller ute med karantene. Noen ganger drar de også på kamp selv.

– Når en storscorer ikke rekker flyet, så var det nøkkelopplysninger vi fikk tak i og kunne bruke, forteller André.

På denne tiden har Norsk Tipping en innsatsgrense på 10000 kroner per spill. Drar du til en annen kommisjonær, kan du satse på ny for samme sum.

– Sånn kunne man dra byen rundt og sørge for å ha solide summer på en kamp man trodde på, forteller André.

Ved å holde seg til denne taktikken gjorde han rent bord flere ganger. I 2003 innkasserte han 188000 kroner etter å ha satset 50000 kroner på at TUIL og Strindheim skulle vinne sine 2. divisjonsoppgjør.

I 2002 satset han 90000 på fem 3. divisjonskamper, og vant hele 330000 kroner.

Norsk Tipping har i mellomtiden luktet lunta, og satt innsatsgrensen ned til 5000 kroner, men Lavoldbrødrene fortsetter med samme taktikk. En biinntekt har blitt årsinntekt.

Tapte hundretusener på en uke

Et liv i spillbransjen lærer brødrene hvordan de kan tjene penger, men også hvordan de skal takle tap.

– Å tape hører med, men vi spilte aldri for mer enn vi kunne tåle å tape.

Det er en grunnregel, sier Christer.

På det meste kunne 100000 kroner forsvinne ut av vinduet på en og samme dag. På det verste tapte de 300000 kroner på en uke. Tapssummene kunne sendt hvem som helst i kjelleren, men ikke gamblerbrødrene fra Tromsø.

– Folk flest ville ikke kunne merke på meg at jeg hadde tapt en stor sum samme dag. Vi levde av å spille i sjuåtte år. Tap blir en del av hverdagen da, forklarer André med pokeransikt.

Christer supplerer:

– I starten kunne jeg feire ekstra ved en gevinst, kanskje kjøpe noe ekstra eller å gå på byen. Tapte jeg, kunne det gå utover humøret. Men alt dette endrer seg når du har spill som levebrød. Du føler ikke på tapene og gevinstene på samme måte da. Man spiller jo heller ikke for underholdningens skyld. Til sist er det kun den årlige, og til dels månedlige avkastningen som betyr noe. Det høres kanskje litt kjedelig ut, men etter hvert ble holdningen «tap og vinn med samme sinn».

Blir headhuntet

André er aktiv i oddsforumer på nettet. Der er også folk i spillbransjen. Det svenske bettingselskapet Expekt legger merke til nordlendingen som ivrig deler sine tips, og tilbyr ham jobb som oddssetter på Malta.

– Klart det var interessant for meg som var opptatt av sport og spill, medgir han.

I Tromsø fortsetter lillebroren som spillemann, mens storebroren pendler mellom hjembyen og øygruppa i Middelhavet. Malta er spillemetropol på grunn av lave lisenssatser. Der bor og jobber mange av de flinkeste og rikeste folka i bransjen. Malta er et spilleeldorado som fascinerer.

– Nå kunne jeg både spille og jobbe. Analysene jeg gjorde på jobb ble brukt til spilling på fritiden, men da hos andre selskaper. Du får ikke spille hos selskapet du jobber for, forteller André.

I Norge er det flere som ser muligheter i spillbransjen. I 2001 inviteres Lavoldbrødrene til å investere i Lillestrømfirmaet MyBetz. Egil «Drillo» Olsen, Kåre Ingebrigtsen og Steffen Tangstad er blant idrettskjendisene som satser. Selv skyter brødrene 250000 kroner inn i selskapet.

Det ferske gamblingselskapet klarer på ingen måte å overleve møtet med markedet, og anslagsvis firefem millioner kroner er tapt allerede før produktet er lansert. «Kjendisopprør mot nett fiasko», skriver Dagbladet da det går mot styrt avvikling av selskapet.

– Vi var langt nede da. Vi tapte alt, men lærte i det minste hvordan et slikt selskap ikke skulle drives, oppsummerer Christer.

Satser igjen

I 2002 inviteres brødrene til å være med på å starte opp det norskeide selskapet NordicBet. Ifølge avisa iTromsø kjøper de seg inn med en halv million kroner. De blir også ansatt i selskapet med ansvar for produkt og oddssetting.

NordicBet lanseres dagen før åpningen av Salt Lake City-OL i 2002, noe som gir litt drahjelp for å tiltrekke seg spilleglade.

– På kort tid var det blitt økende interesse for nettspill. Det var lettere å å folk til å spille på nett, minnes André.

NordicBet snubler litt i starten, og selskapet trenger en økonomisk redningsaksjon for å holde seg flytende.

Oppstartsfasen krever at gründerne står på sent og tidlig. Christer jobber fra Tallinn, mens André hovedsakelig jobber i Tromsø.

– Alle måtte gjøre alt. Dagene var lange, oppsummerer brødrene.

Etter hvert løsner det, og medlemsdatabasen vokser. NordicBet er en suksess.

Starter Betsafe

I 2005 er NordicBet priset til rundt 300 millioner kroner. Da selger brødrene seg ut for til sammen 22 millioner kroner for å starte sitt eget selskap – Betsafe.

– Vi ville gjøre ting fra bunnen av og ha større eierandel. I tillegg var vi ikke enige med retningen NordicBet tok. Vi syntes eierne ikke var ekspansive nok, forteller André.

Betsafe lanseres januar 2006 – tre dager etter at André har blitt pappa for første gang. Da har de 20 ansatte og tolv millioner kroner i egenkapital, som blant annet hentes fra venner og bekjente i Tromsø.

De starter med lisens i Costa Rica, men ytter raskt over til Malta for å være innenfor EU. De har lialer i Riga, på Malta og i Malmö. Utviklingen av spillplattformen gjøres på Island.

Erfaringen fra NordicBetoppstarten gjorde at brødrene fra Tromsø hadde alle forutsetninger for å gjøre ting riktig.

– Vi ekspanderte raskt. Selv var jeg stasjonert i Malmö. Det ble ekstremt mye reising, minnes André.

I 2010 samles hele organisasjonen på Malta. André flyttet etter sammen med samboer og barn, og også Christer slår følge. Selskapet deres tilbyr oddstipping, poker og kasino på nett, og etter hvert sitter de med spillere fra 100 land.

– Ved inngangen av 2011 hadde vi en halv million registrerte brukere, hovedsakelig skandinaver – men også fra andre steder av verden, blant annet Tyskland.

Det gjorde at vi for eksempel måtte ha tyskspråklige ansatte, forteller André.

På det meste har de 160 ansatte og en jobb som krever Lavoldbrødrenes oppmerksomhet nesten døgnet rundt.

– Vi var en av de raskest voksende spillselskapene og doblet inntektene flere år på rad, forteller André.

Betsafe omsetter for 11,8 millioner euro i 2009,25,9 millioner euro i 2010 og 33,4 millioner euro i første halvdel av 2011, ifølge E24.

Dette gjør at Stockholmsbörsenregistrerte Betsson fatter interesse.

Svenskene er en av de største spillekonsernene i Europa, og priset til 11,5 milliarder svenske kroner.

Etter forhandlinger sprekker nyheten om at tromsøværingenes livsverk er solgt for 493 millioner kroner. «Jackpot», skriver Dagens Næringsliv da salget er et faktum.

– En fantastisk nyhet å få. Jeg hadde lenge planlagt en ferie til Las Vegas og fikk faktisk den endelige salgsbekreftelsen rett før flyet lettet fra London. Om bord satt også kolleger som hadde egeninteresse av salget. Du kan si at det ble 17 helt spesielle dager i Las Vegas, sier Christer.

Venner og familie som investerte i selskapet får pen avkastning, det samme får brødrene som er blant hovedaksjonærene. Betsson krever imidlertid at André og Christer skal jobbe i det svenske konsernet.

– Det var ikke overraskende, og noe vi var forberedt på. Sånt gjøres ved oppkjøp, understreker André.

I det svenske spillekonsernet får han jobben som forretningsutvikler, mens Christer blir produktutvikler.

Presterer de bra, gir salgsavtalen ekstra gevinst. Ikke uvanlig, det heller.

Under Betssonparaplyen overpresterer Betsafe og Lavoldbrødrene kan jobbe fra ni til fire. Men noe mangler.

– Det ble veldig rart å gå fra og drive vår egen baby til å bli en liten brikke i et stort børskonsern. Stimulansen og drivkraften visnet, forteller André.

– Det ble et antiklimaks. På jobb gjorde vi ikke stort mer enn vi måtte, supplerer Christer.

Resultatet ble at begge brukte første og beste anledning til å forlate selskapet.

Rastløshet og savn av kick

Etter salget flyttet Christer til Tromsø, mens André ble værende på Malta før han etter hvert tok med familien og flyttet til Spania. Begge adskillig rikere enn de var da de pakket koffertene og dro til Middelhavet.

De to selskapene deres, Agito Holding og Lavold Invest, hadde i salgsåret 2011 finansinntekter på henholdsvis 137 og 46 millioner kroner, ifølge Aftenposten.

Uten jobb og med fulle bankkontoer lå alt til rette for roligere dager.

– Men da meldte rastløsheten seg og jeg begynte å gå på veggen. Å sitte i ro ble helt enkelt for kjedelig, og ironisk nok ble det nesten slik at min samboer, som tidligere klaget på at jeg jobbet for mye, måtte sparke meg ut av sofaen, humrer André.

Også broren kjente på det samme.

– Det var liksom ikke noe å få kick av lengre.

Ny start

Begge brødrene begynner i privat næringsliv. I dag driver André sammen med to svenske partnere et investeringsselskap som investerer i oppstartsbedrifter, hovedsakelig i Skandinavia – men også globalt.

– Vi har snart 20 bedrifter i porteføljen, og vi er strategisk aktive i flere av dem. Vi ønsker å skape merverdi på våre investeringer ved å bidra med kompetanse og erfaringer, og det er veldig givende å kunne identifisere og hjelpe andre gründere med å realisere sine drømmer.

Christer har investert i eiendom og i legemiddelindustrien.

– Jeg vil bli en god investor. Det er mitt mål, slår han fast.

Ingen av brødrene har forlatt spillbransjen helt. De har begge på hvert sitt vis investert i millionklassen i Betit Group.

– Men spilling privat er det slutt med, medgir de.

– Hvorfor det?

– Det ble etter hvert for tidkrevende, og adrenalinbehovet fikk man fint dekket gjennom å drive eget selskap.

Det er også vanskeligere å være spiller i dag fordi markedet er mer transparent og få våger å skille seg ut på pris. Penger var lenge en drivkraft, men ikke nå lengre. Lysten på å skape noe rager høyere, sier André.

Janteloven

Når avisene legger ut skattelistene er brødrene oftest med på topplista.

– Men jeg har møtt ganske lite jantelov, egentlig. Muligens slipper jeg unna ved å være i utlandet. Men når jeg er først er hjemme, så opplever jeg at folk i større grad enn tidligere kan glede seg over andres suksess. I alle fall er unge mennesker slik, mener André.

Begge har kjent at å komme fra spillbransjen kan bli møtt med forutinntatthet.

Noen ganger hadde det nok vært lettere å være flink på ski framfor gambling.

– Det finnes selvsagt noen tragiske historier. Mennesket har anlegg for å bli avhengig av ting, men har samtidig drevet med spill siden tidenes morgen. 98 prosent av dem som spiller har ikke et spilleproblem, det er en hobby eller bare underholdning.

Skal man forby alkohol fordi noen blir alkoholikere, spør André retorisk.

– La folk feile

Brødrene Lavold sitt spilleeventyr handler om å se muligheter, satse stort og å bruke internett som verdensmarked.

Teknologien gjør fortsatt store framskritt og det ligger fortsatt uoppdagede muligheter, mener de.

– Etter å ha bodd utenlands er inntrykket mitt at Norge henger litt etter når det gjelder innovasjon og entreprenørskap.

Vi skal ikke lengre enn til vårt naboland Sverige der vi ser atskillig mer aktivitet, og det er nok ikke helt tilfeldig at selskaper som Spotify og Skype har svensk opphav. I Norge virker det som at redselen for å feile blir for stor, sier Andre.

Brødrene synes at det er utfordrende å finne investeringsobjekter i hjembyen.

– Jeg har lyst til å bo i Tromsø og er sugen på nye prosjekter, men jeg synes det er vanskelig å finne dem her, sier Christer og medgir at brødrene kanskje har blitt bortskjemte av å jobbe i et multinasjonalt forretningsmarked.

– Hva er årsaken til at dere lyktes?

– Det er ikke på grunn av høy utdanning i alle fall, sier André og ler.

– Nei, det er nok en god blanding av hell, dyktighet og drivkraft. Vi var heldige og fant noe vi var flinke til, og så brenner vi for det vi gjør.

– Hva er det beste rådet dere kan gi andre som vurderer satse på drømmen sin?

– Ikke vær redd for å gå på en smell. Den største barrieren for å lykkes er redselen for å våge. «For å lykkes må du mislykkes», var det en smart kar som sa. En sånn person har vist at han tør og at han har lært, avslutter spillebrødrene Lavold.

FAKTA:

• Christer og André Lavold
• Født: 1982/1980 Fra: Tromsø
• Bor: Tromsø/Marbella, Spania
• Aktuell: Bygget Betsafe til å bli en europeisk spillkjempe

[table “3” not found /]